Oppsumering ndla

Grunner til ekspansjonen var europeernes ønske om mer gull og sølv, og ønske om handel av krydder og silke fra Asia. Forbedringer innen skipsteknologi og navigasjon gjorde det lettere å ferdes over store områder farvann.

Konsekvenser av disse møtene er at: Da europeerne landet på Amerika, tok de også med seg sykdommer som er ansvarlig for store deler av de som ble drept av urbefolkningen. I Afrika ble samfunnet påvirket av den europeiske etterspørselen av gull og sølv.

Selv om europeerne tok initiativ til å møte de forskjellige kulturene, så valgte de kulturene hvordan de ville møte europeerne. Historien om europeisk ekspansjon er da også en historie om kultur møter og de forskjellige måtene de kan skje.

Fordyping i kontinentet Afrika.

Siden Europa og Afrika var nabokontinenter så har det fra gammelt av vært mye kontakt mellom dem. Store deler av Nord-Afrika var lagt under Romerriket, og på 700-tallet var Spania og Portugal lagt under maurarane, som var fra Nord-Afrika. Men det var aldri noen kontakt lenger sør på kontinentet, utenom den informasjonen de fikk fra karavaner som reiste gjennom Sahara.

Mot slutten av 1400-tallet sendte det portugisiske kongehus flere sjøreiser til å utforske ned vestkysten av Afrika. Målet var å finne gull- og sølvressurser, samt en sjøvei til Asia. Omanerne i Istanbul hadde handelskontroll til Asia, men da særlig over Midøsten.

I 1497-99 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til Asia. Da gikk den rundt sørspissen av Afrika, Kapp det gode håp. De fant et handelsnettverk som solgte gull, men ikke krydder.

Europeerne tok seg aldri langt inn i Afrika, de holdt seg til kysten, og all handel mellom dem og innlandet skjedde mellom afrikanske mellommenn. Grunnen til dette var at temperaturen og sykdommer gjorde det nærmest umulig for europeerne å komme langt i innlandet.

Samfunnene i Afrika var veldig forskjellige fra de europeiske. Historikere som prøvde å finne ut mer, møtte mange hindre med at det var få skriftlige kilder, det var noen muntlige kilder som myter og folkehistorier, og de arkeologiske funnene de fant i Afrika var veldig forskjellige fra de europeiske, som hadde store stater og byer. Dette resulterte i at de afrikanske samfunnene ble sett på som veldig primitive. Vi har da begynt å forstå mer med hjelp av afrikanske historikere.

For å forstå de afrikanske samfunnene, må vi forstå hvilken verdi jorda hadde. De fleste plasser i Afrika så er jorda så dårlig at det er lett å bruke den opp. De var enten nomader, eller så kunne hele landsbyer flytte på seg da jorda ikke kunne gi nok avlinger til å støtte befolkningen. I forhold til europeiske samfunn, så hadde jorda liten verdi.

Kontakter mellom kontinentene.

Etter oversjøisk kontakt mellom kontinentene tok det ikke lang tid før de begynte å bytte forskjellige ting som handelsvarer og matplanter.

Særlig fra Sør-Amerika kom det mange matplanter som poteter og søtpoteter. Disse plantene ble raskt tatt i bruk i Kina og senere Europa. De kunne plantes i dårligere jord, og gav mer energi enn korn.

Andre varer krysset også havene. Flere planter ble flyttet til de andre kontinentene, og andre ble populærere handelsvarer. Tomater, sjokolade og mais var ikke kjent for europeerne, og kryddere som var veldig dyre før, ble billigere siden mer kunne bli fraktet.

Dyr var også fraktet, som kalkunen som ble en veldig populær matrett i Europa.

Oppgaver

11.       Hva slags tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?

22.       Hvorfor kan det være feil og bruke begrepet «oppdagelser»?

33.       Hva kjennetegner renessansen?

1: Europeisk globalisering vokste frem etter Columbus sin oppdagelse av kontinentet Amerika. Verdensbildet ble fornyet etter utvikling av astronomi og fysikk, som satte sola i midten. Møtet mellom europeerne og den opprinnelige befolkningen ente dårlig siden sykdommene som europeerne tok med seg tok livet av mange av den opprinnelige befolkningen.

2: Siden kontinentet Amerika allerede var oppdaget av de som flyttet dit via Beringlandbrua, mange tusen år tidligere.

3: Det var et radikalt utbrudd fra verdensbilde som var under middelalderen. Det satte mennesket i fokus, istedenfor gud. 

Vilanden, Henrik Ibsen, 1884

Vilanden handlar om ein mann ved namn Hjalmar Ekdal, som blir fortald hans eigentlege forhold med dottera Hedvig. Han stolar da ikkje på Hedvig, som blir så lei seg at ho skyt seg sjølv for å prøva å redda forholdet med faren.

Tematikken i Vilanden kan da være sannhet og livsløgn, sidan, når Hjalmar fekk vita sannheten om Hedvig, så begynte han å hate henne og han stolte da ikkje på henne.  Livslygna vil da være lygna Hedvig og Hjalmar levde, som, da de fekk vita den, så gjekk forholdet deira i oppløysning. 

Nynorsk: Tur til Brugge, Belgia

Eg har vore i Brugge i Belgia. Det var ein veldig fin plass, med mange gamle bygningar. Nokon var så gamle som 400 år. Der tok eg ein hest og kjerra, som tog meg rundt i byen. Eg var på eit museum som fortalde om historia om Brugge. Det var ein viktig og stor handelsby i mellomalderen. Det var ein veldig rik by. 

Tre begrep fra antikkens Hellas

Folkeforsamling: En samling av borgere som tok for seg saker og stemte på embetsmenn. Borgere var menn som eide jord.

Polis: En samling av bondedistrikt samlet rundt en by som fungerte som et administrasjonssenter og samlingspunkt. Disse ble styrt av aristokrater.

Hellenisme: Grekere fra flere bystater som var samlet etter Aleksander den store utvekslet språk og kultur, slik at de bystatene fikk en felleskultur. Siden gresk var dominerende fikk denne kulturen navnet hellenisme.

Retorikk

Etos: Etos betyr tillit. Denne appellformen handler om å kunne overbevise noen, må de ha tillit og stole på den som skal overbevise dem. Etos kan endres med status, tekster og nyheter om en person, dette kan da være enten positivt eller negativt. Etos kan bli påvirket med hvor enig noen er med den som skriver eller holder tale. Hvis etos blir svekket så kan det være ekstremt vanskelig å få tilbake den tilliten.
Et eksempel på god etos kan være da Kong Haakon 7.  hadde tale til det norkse folk etter 2. verdenskrig. Talen var på 17. Mai. Hans etos var da veldig høy siden han var kongen, og i talen var han takknemmelig til det norske folk som hadde bidrat til krigen, og de som holdt ut under den tyske okkupasjonen. Talen skjedde over radio slik at mest mulig nordmenn kunne høre den. Alt dette styrket hans etos for det norske folk.
Et eksempel på dårlig etos kan være hvis en politiker lyver mye, og endrer meninger etter hver tale. Det vil da si at den personen ikke vet hva de snakker om og at de er usikkre på om det de snakker om er korrekt. Det vil da være vanskelig for personen å forbedre etos.

Logos: Logos betyr fornuft. Denne appellformen handler om å kunne overbevise noen med å bruke fornuftige argumenter. Når en tekst bruker mye logos, bygger den på kunnskap og gode eksempler. For å overbevise noen med logos må en, for eksempel, bruke saklig argumentasjon og vise til troverdige kilder. En tekst som inneholder flere kilder som er lett å finne, og som er troverdige, vil være veldig troverdig. Det å kjenne til viktige motargumenter kan også hjelpe når en skriver en tekst eller tale som baseres på logos. Da kan en skrive argumenter som motbeviser disse.
Et mer konkret eksempel på logos kan være talen til Kong Haakon 7. på 17. Mai etter 2. verdenskrig. Der nevner han at nordmennenes innsats har gjort dem respektert verden over, og han takker handelsflåten, marinen og flyverne i deres innsats i krigen. Dette er eksempler på hvordan logos kan brukes i en tale. Dessuten la han vekt på å trekke fram de som gav sitt liv i kampen mot okkupasjonsmakten.

Patos: Patos betyr følelser. Denne appellformen kan hjelpe med å overbevise noen med å holde dem interessert i det en sier, eller bli mer enig. For å bruke patos må en bruke et mer følelsesladd språk, beskrive en følelsesfull situasjon, knytte noe til en personlig opplevelse, og andre språklige middler. Det vil være lettere å overbevise noen hvis en bruker patos.
Et eksempel på patos kan være i talen til Kong Haakon 7. 17. Mai 1945. Denne talen kom til et følelsesladd folk, på den første nasjonaldagen på 5 år som et fritt folk. Dette nevner han flere ganger, og han sier også noe om sine egne følelser. Han knytter også teksten mot felles opplevelsen som var okkupasjonen under 2. verdenskrig.

Hei!

Hei alle sammen. Velkommen til min fagblogg.

Jeg heter Magnus og er 19 år. Jeg har fagbrev innen IKT.

Mine interesser er for det meste videospill og dette har vært en stor inspirasjon til å studere IKT.

Litt av grunnen jeg går på påbygg nå er fordi jobbmarkedet er veldig dårlig. En annen grunn er at hvis jeg skal søke videre studier senere så er studiekompetanse nødvendig.

Planen min etter påbygg er å begynne å søke på jobb.