Oppsumering ndla

Grunner til ekspansjonen var europeernes ønske om mer gull og sølv, og ønske om handel av krydder og silke fra Asia. Forbedringer innen skipsteknologi og navigasjon gjorde det lettere å ferdes over store områder farvann.

Konsekvenser av disse møtene er at: Da europeerne landet på Amerika, tok de også med seg sykdommer som er ansvarlig for store deler av de som ble drept av urbefolkningen. I Afrika ble samfunnet påvirket av den europeiske etterspørselen av gull og sølv.

Selv om europeerne tok initiativ til å møte de forskjellige kulturene, så valgte de kulturene hvordan de ville møte europeerne. Historien om europeisk ekspansjon er da også en historie om kultur møter og de forskjellige måtene de kan skje.

Fordyping i kontinentet Afrika.

Siden Europa og Afrika var nabokontinenter så har det fra gammelt av vært mye kontakt mellom dem. Store deler av Nord-Afrika var lagt under Romerriket, og på 700-tallet var Spania og Portugal lagt under maurarane, som var fra Nord-Afrika. Men det var aldri noen kontakt lenger sør på kontinentet, utenom den informasjonen de fikk fra karavaner som reiste gjennom Sahara.

Mot slutten av 1400-tallet sendte det portugisiske kongehus flere sjøreiser til å utforske ned vestkysten av Afrika. Målet var å finne gull- og sølvressurser, samt en sjøvei til Asia. Omanerne i Istanbul hadde handelskontroll til Asia, men da særlig over Midøsten.

I 1497-99 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til Asia. Da gikk den rundt sørspissen av Afrika, Kapp det gode håp. De fant et handelsnettverk som solgte gull, men ikke krydder.

Europeerne tok seg aldri langt inn i Afrika, de holdt seg til kysten, og all handel mellom dem og innlandet skjedde mellom afrikanske mellommenn. Grunnen til dette var at temperaturen og sykdommer gjorde det nærmest umulig for europeerne å komme langt i innlandet.

Samfunnene i Afrika var veldig forskjellige fra de europeiske. Historikere som prøvde å finne ut mer, møtte mange hindre med at det var få skriftlige kilder, det var noen muntlige kilder som myter og folkehistorier, og de arkeologiske funnene de fant i Afrika var veldig forskjellige fra de europeiske, som hadde store stater og byer. Dette resulterte i at de afrikanske samfunnene ble sett på som veldig primitive. Vi har da begynt å forstå mer med hjelp av afrikanske historikere.

For å forstå de afrikanske samfunnene, må vi forstå hvilken verdi jorda hadde. De fleste plasser i Afrika så er jorda så dårlig at det er lett å bruke den opp. De var enten nomader, eller så kunne hele landsbyer flytte på seg da jorda ikke kunne gi nok avlinger til å støtte befolkningen. I forhold til europeiske samfunn, så hadde jorda liten verdi.

Kontakter mellom kontinentene.

Etter oversjøisk kontakt mellom kontinentene tok det ikke lang tid før de begynte å bytte forskjellige ting som handelsvarer og matplanter.

Særlig fra Sør-Amerika kom det mange matplanter som poteter og søtpoteter. Disse plantene ble raskt tatt i bruk i Kina og senere Europa. De kunne plantes i dårligere jord, og gav mer energi enn korn.

Andre varer krysset også havene. Flere planter ble flyttet til de andre kontinentene, og andre ble populærere handelsvarer. Tomater, sjokolade og mais var ikke kjent for europeerne, og kryddere som var veldig dyre før, ble billigere siden mer kunne bli fraktet.

Dyr var også fraktet, som kalkunen som ble en veldig populær matrett i Europa.