Grunner til ekspansjonen var europeernes ønske om mer gull og
sølv, og ønske om handel av krydder og silke fra Asia. Forbedringer innen
skipsteknologi og navigasjon gjorde det lettere å ferdes over store områder
farvann.
Konsekvenser av disse møtene er at: Da europeerne landet på
Amerika, tok de også med seg sykdommer som er ansvarlig for store deler av de
som ble drept av urbefolkningen. I Afrika ble samfunnet påvirket av den
europeiske etterspørselen av gull og sølv.
Selv om europeerne tok initiativ til å møte de forskjellige
kulturene, så valgte de kulturene hvordan de ville møte europeerne. Historien
om europeisk ekspansjon er da også en historie om kultur møter og de
forskjellige måtene de kan skje.
Fordyping i kontinentet Afrika.
Siden Europa og Afrika var nabokontinenter så har det fra
gammelt av vært mye kontakt mellom dem. Store deler av Nord-Afrika var lagt
under Romerriket, og på 700-tallet var Spania og Portugal lagt under maurarane,
som var fra Nord-Afrika. Men det var aldri noen kontakt lenger sør på
kontinentet, utenom den informasjonen de fikk fra karavaner som reiste gjennom
Sahara.
Mot slutten av 1400-tallet sendte det portugisiske kongehus
flere sjøreiser til å utforske ned vestkysten av Afrika. Målet var å finne
gull- og sølvressurser, samt en sjøvei til Asia. Omanerne i Istanbul hadde
handelskontroll til Asia, men da særlig over Midøsten.
I 1497-99 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til Asia. Da gikk den rundt sørspissen
av Afrika, Kapp det gode håp. De fant et handelsnettverk som solgte gull, men
ikke krydder.
Europeerne tok seg aldri langt inn i Afrika, de holdt seg til
kysten, og all handel mellom dem og innlandet skjedde mellom afrikanske
mellommenn. Grunnen til dette var at temperaturen og sykdommer gjorde det
nærmest umulig for europeerne å komme langt i innlandet.
Samfunnene i Afrika var veldig forskjellige fra de
europeiske. Historikere som prøvde å finne ut mer, møtte mange hindre med at
det var få skriftlige kilder, det var noen muntlige kilder som myter og
folkehistorier, og de arkeologiske funnene de fant i Afrika var veldig
forskjellige fra de europeiske, som hadde store stater og byer. Dette
resulterte i at de afrikanske samfunnene ble sett på som veldig primitive. Vi
har da begynt å forstå mer med hjelp av afrikanske historikere.
For å forstå de afrikanske samfunnene, må vi forstå hvilken
verdi jorda hadde. De fleste plasser i Afrika så er jorda så dårlig at det er
lett å bruke den opp. De var enten nomader, eller så kunne hele landsbyer
flytte på seg da jorda ikke kunne gi nok avlinger til å støtte befolkningen. I
forhold til europeiske samfunn, så hadde jorda liten verdi.
Kontakter mellom kontinentene.
Etter oversjøisk kontakt mellom kontinentene tok det ikke
lang tid før de begynte å bytte forskjellige ting som handelsvarer og
matplanter.
Særlig fra Sør-Amerika kom det mange matplanter som poteter
og søtpoteter. Disse plantene ble raskt tatt i bruk i Kina og senere Europa. De
kunne plantes i dårligere jord, og gav mer energi enn korn.
Andre varer krysset også havene. Flere planter ble flyttet
til de andre kontinentene, og andre ble populærere handelsvarer. Tomater,
sjokolade og mais var ikke kjent for europeerne, og kryddere som var veldig
dyre før, ble billigere siden mer kunne bli fraktet.
Dyr var også fraktet, som kalkunen som ble en veldig populær
matrett i Europa.
